Yrkessykdom

1. Oppsøk lege og beskriv arbeidshistorikken

Gå til fastlegen og beskriv plagene dine i sammenheng med arbeidet. Be legen journalføre hvilke stoffer, arbeidsprosesser eller belastninger du har vært utsatt for, og over hvor lang tid.

Dersom fastlegen mistenker yrkessykdom, bør du bli henvist til arbeidsmedisinsk avdeling for en nærmere utredning.

En arbeidsmedisinsk spesialisterklæring vil ofte være det viktigste dokumentet i saken, og tidlig utredning styrker bevisgrunnlaget.

2. Dokumenter arbeidshistorikk og eksponering

Lag en oversikt over alle relevante arbeidsforhold, inkludert:

• Arbeidsoppgaver og arbeidsprosesser
• Stoffer du har arbeidet med eller vært eksponert for
• Bruk og tilgjengelighet av verneutstyr
• Varighet av eksponering hos hver arbeidsgiver
• HMS-dokumentasjon, yrkeshygieniske målinger, bedriftshelsetjenestens rapporter og attester fra arbeidsgivere og kollegaer

3. Meld sykdommen til NAV

Yrkessykdommen skal meldes til NAV, jf. folketrygdloven § 13-14.

Det gjelder en ettårsfrist for å melde yrkesskaden fra det tidspunkt du ble klar over at sykdommen kan skyldes arbeidet. Dersom arbeidsgiver ikke melder, kan du selv gjøre det.

NAVs godkjenning av sykdommen som yrkessykdom har stor betydning - både for yrkesskadefordelene i folketrygden og for erstatningskravet mot forsikringsselskapet.

4. Meld sykdommen til forsikringsselskapet

Det er forsikringsselskapet til den arbeidsgiveren du hadde da sykdommen ble konstatert, som er ansvarlig etter yrkesskadeforsikringsloven § 5 - selv om eksponeringen skjedde hos en tidligere arbeidsgiver.

Kontakt din nåværende eller siste arbeidsgiver for å avklare hvilket selskap som er rett adressat.

Sjekk også om det foreligger utvidede forsikringsdekninger gjennom tariffavtale.

5. Ta vare på all korrespondanse og dokumentasjon

Samle og oppbevar systematisk:

• Journaler, epikriser og spesialistutredninger
• Skademeldinger til NAV og forsikringsselskap
• Korrespondanse med arbeidsgiver, NAV og forsikringsselskap
• Kvitteringer for utgifter som skyldes sykdommen
• Oversikt over fravær og inntektsutvikling

6. Kontakt advokat tidlig

Yrkessykdomssaker er blant de mest kompliserte innen personskaderetten. Spørsmål om eksponering, årsakssammenheng og bevis krever spisskompetanse.

Forsikringsselskapene vil ofte peke på alternative forklaringer som livsstil, arv eller annen eksponering - og det er avgjørende at saken bygges opp riktig fra starten.

Forsikringsselskapet plikter å dekke nødvendige og rimelige utgifter til advokatbistand. Ta kontakt for en uforpliktende vurdering av din sak.

Nærmere om yrkessykdommer

Yrkessykdom skiller seg fra arbeidsulykker ved at skaden utvikler seg over tid, ofte gjennom langvarig eksponering for skadelige stoffer, arbeidsprosesser eller belastninger.

Sykdommen kan vise seg først mange år etter at eksponeringen startet.

Rettslig grunnlag

Yrkesskadeforsikringsloven § 11 bokstav b og c dekker to hovedkategorier.

• Listesykdommer - skader og sykdommer som etter folketrygdloven § 13-4 er likestilt med yrkesskade, og som er oppført i forskrift om yrkessykdommer. For disse gjelder en presumsjonsregel: sykdommen skal anses forårsaket i arbeid med mindre forsikringsselskapet kan bevise at dette åpenbart ikke er tilfellet.
• Annen skade og sykdom - som skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser i arbeidsmiljøet. Her gjelder alminnelig beviskrav, og den skadelidte må sannsynliggjøre årsakssammenheng.

Typiske yrkessykdommer

Eksempler på yrkessykdommer som kan gi rett til erstatning:

• Astma og lungesykdommer etter eksponering for støv, løsemidler, isocyanater eller andre kjemiske stoffer
• Hørselsskader etter langvarig støyeksponering
• Hudsykdommer forårsaket av kjemisk eller mekanisk påvirkning
• Muskel- og skjelettlidelser ved særlig belastende arbeidsprosesser
• Kreftsykdommer relatert til eksponering for kreftfremkallende stoffer

Særlige utfordringer ved yrkessykdom

Yrkessykdomssakene reiser ofte krevende bevisspørsmål:

• Eksponering - det må dokumenteres hva du har vært utsatt for, i hvilken grad og over hvor lang tid
• Årsakssammenheng - det må påvises en sammenheng mellom eksponeringen i arbeidet og sykdommen. Forsikringsselskapet vil ofte peke på alternative forklaringer, som arv, livsstil eller annen eksponering
• Tidsmomentet - lang tid mellom eksponering og sykdomsutvikling kan gjøre det krevende å dokumentere sammenhengen
• Sårbarhet - det skal ses bort fra arbeidstakerens særlige mottakelighet for sykdommen, med mindre denne må anses som den helt overveiende årsak, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 11 andre ledd

Dokumentasjon er avgjørende

I yrkessykdomssaker er det særlig viktig å sikre dokumentasjon tidlig:

• Arbeidshistorikk med oversikt over arbeidsoppgaver, eksponering og verneforhold
• Medisinsk dokumentasjon som viser sykdomsutvikling over tid
• Arbeidsmiljørapporter, HMS-dokumentasjon og yrkeshygieniske målinger
• Attester fra arbeidsgivere og kollegaer som kan bekrefte arbeidsforholdene

Kontakt advokat tidlig

Yrkessykdomssaker er blant de mest kompliserte innen personskaderetten.

Korrekt oppbygging av dokumentasjon, valg av medisinsk sakkyndig og forståelse av samspillet mellom folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven er avgjørende for resultatet.